Introduksjon

Romværi

På jorden skjer det voldsomme værfenomener som snø- og tordenstormer. Andre typer stormer kan oppstå i rommet. De er kjent som "solstormer" og i likhet med jordsstormene kan de forårsake problemer for oss mennesker, spesielt siden vi er såpass avhengige av satellitteknologi. Vanligvis er effektene av disse solstormene begrenset til systemer i rommet, men i ekstreme tilfeller kan effekter også registreres helt ned til jordoverflaten. Før vi presenterer slike solstormer og potensielle konsekvenser for oss mennesker, vil vi først forklare hvor viktig jordens beliggenhet er i rommet.

Heliosfæren

"Rommet" mellom planetene i vårt solsystem er det vi kaller interplanetarisk rom, bedre kjent som heliosfæren. "Helios" er det gamle greske ordet for "sol" og prefikset er brukt for å beskrive rommiljøet mellom planetene som er påvirket av solen.

Helios

Helios var solguden i gresk mytologi og man trodde at han kjørte i en vogn med hester over himmelen, og ga lys til jorden.

For å forstå hva heliosfæren er, kan en tenke seg en stor magnetisk boble (se figur nedenfor) som inneholder solsystemet (solen og planetene), solvind og interplanetarisk magnetfelt, i tillegg til mange ulike typer kosmiske strålinger, og støv.

domain

Skisse for heliosfæren. Opphavsrett NASAi.

Det interplanetariske rommet er egentlig ikke tomt, og rommiljøet har sitt eget vær - romværi. Vårt lokale romværi er avhengig av jordens beliggenhet i solsystemet, hvordan solen oppfører seg samt jordens magnetfelt og atmosfære. Romværi kan defineres som hvordan solaktiviteten kan ha uønskede effekter på både teknologiske (i rommet og på jorden) og biologiske systemer (i rommet og i flytrafikkhøyde). Romværet påvirker oss alle, enten direkte eller indirekte. Før vi ser nærmere på dette, vil vi introdusere solen - drivkraften i vårt lokale romværi.

Drivkraften i romværet

Selv om solen er en helt vanlig stjerne, er den veldig dynamisk og har mange interessante egenskaper. Solen har en syklus med ulike aktiviteter på ca. 11 år. Når aktiviteten er lav, er solsyklusen ved et minimum og i motsatt tilfelle har vi det vi kaller solmaksima. Tegn fra solsyklusen kan bli observert med teleskop og satellitt, slik kan man observere solen med ulike "briller". Det betyr fysisk sett at man observerer ved forskjellige bølgelengder. Man kan observere solen i ulike høyder, for eksempel kan man ved observasjoner med X-stråling studere solkronen og se når solaktivit oppstår. På figuren nedenfor kan man se endringer på solen ved solmaksima (venstre side) og solminima (høyre siden). Ved minima er det ingen aktivitet.

X-Ray Sun

Endringer på solen observert med X-stråling. opphavsrett SXT/Yohkohi.

Hvorfor er romværi viktig for oss ?

Hvorfor er romværi interessant for jorden? Det finnes mange svar på dette spørsmålet. For det første er samfunnet på jorden avhengig av stabile romsystemer, og kommer til å bli mer avhengige av disse i fremtiden. Disse systemene er sårbare overfor romværet. Samtidig blir tekniske systemer mer følsomme overfor rommiljøet på grunn av teknologisk utvikling som for eksempel minimering av teknisk utstyr. Romværet vil ha stor betydning i fremtiden (for eksempel kolonisering av Mars, gruver på asteroidene, romturisme, romhoteller, transportteknologi, kommersielle muligheter på den internasjonal rom stasjonen (ISS), solkraft, osv.).

Heldigvis for oss har vitenskapen om "sol- og jordfysikk", studiet om hvordan solen og jorden er koblet sammen, kommet på et nivå hvor nyttig modellering og varsling av romværi er i utvikling og i noe tilfeller allerede finnes. Det er viktig å forutsi været i rommet slik som vi allerede gjør på jorden, men varsling må suppleres med ulike beskyttelsestiltakk. På jorden har vi hus for å beskytte oss mot miljøet. I rommet er satellitter beskyttet med tekniske skjold. Skjoldet fungerer som en regnfrakk og beskytter astronauten i romskip fra rommiljøet. Men noe ganger er regnfrakken likevel ikke nok og andre midler må tas i bruk (for eksempel må astronauten kunne søke tilflukt i romskipet). I slike tilfeller blir varsling svært viktig.

Fenomener i romværet som oppstår i jordens nære rommiljø

Energisk ladede partikler

For satellitter i bane rundt jorden og interplanetariske romskip er de tre viktigst komponenter i heliosfæren:

  1. Strålingsbelter rundt jorden (fangede protoner og elektroner), også kjent som Van Allen-belter.
  2. Energiske solpartikler, spesielt solprotoner.
  3. Galatiske kosmiske strålinger som kommer utenfra vår heliosfæren.

FOR Å FORTSETTE TIL ANDRE SIDER: sol utbrudd, Coronal Mass Ejections, nøytral "particulate" materiel, osv.

Tekniske romværseffekter

Rombasert

FOR Å FORTSETTE TIL ANDRE SIDER: Single Event Effects, plasmai effekter, atmosfærisk drag, osv.

Jordbasert

Geomagnetisk indusert strøm

FOR Å FORTSETTE TIL ANDRE SIDER: geomagnetisk indusert strøm (GICi) er fenomener på enden av romværskjeden, rørledninger, kraftnettverk, radiobølger, osv.

Biologiske romværseffekter

FOR Å FORTSETTE TIL ANDRE SIDER: astronauter, stab og flypassasjerer, osv.